Mange ble overrasket da nyheten kom om at Petter Nome var ansatt som foreningens direktør. Skulle Nome bli lobbyist? Nome selv mente nok også dette først var en snodig tanke. Men for de som kjente ham, ga det likevel god mening: Petters hjerte brant for bryggerne, bryggeriene og for brygget - han kunne holde lange foredrag og menneskehetens eldste og mest avholdte kulturdrikk.

Av mange bryggeripolitiske saker han jobbet med, er det én som utmerker seg, og som blir stående igjen som en særlig betydningsfull arv: Petter Nome samlet øl-Norge.

Han skjønte tidlig hvilken stor og gledelig endring som var på gang da de første mikrobryggeriene så dagens lys. Og ikke minst, han så like tidlig at Syses gamle fyndord var høyaktuelt for bryggeribransjen i denne avgjørende tiden: Her gjaldt det å "henge sammen, eller så blir vi hengt hver for oss". Petter ble umiddelbart en talsmann for at den norske drikkevarebransjen står sterkere når vi er sammen, enn når vi sloss mot hverandre.

At små og store bryggerier skulle samles i én forening var ingen selvfølge, og det kom da heller ikke av seg selv. Petter måtte overbevise både de største og de minste om at det var rett å borde samme skip på en felles seilas. Innsatsen han la ned var betydelig, fyrt opp av det brennende engasjementet han var kjent fort, og paret med en synlig kjærlighet til bransjen.

Petter lyktes med sitt prosjekt, og Norge er derfor ett av ganske få land der store og små bryggerier gjør felles sak i møte med samfunn og myndigheter. Derfor var det også en selvfølge at han mottok foreningens hedersbetegnelse Årets ølhund, da han i 2019 gikk av som direktør. 

Petter fulgte bransjen tett også etter at han pensjonerte seg, og han bidro hele veien til foreningens arbeid - en innsats han etter eget ønske og til vår store glede fortsatte også gjennom perioden med kreftbehandling.

Vi bøyer ikke hodet i stille takknemlighet - nei, i dag løfter vi glasset, og roper ut et: SKÅL for Petter Nomes minne. Takk, Petter!