I dag kan øl sterkere enn 4,7 % kun selges gjennom Vinmonopolet (i tillegg til det du kan få servert på restauranter og utesteder). Bryggerinæringen har i en årrekke arbeidet for at bryggeriene skal få lov til å selge det sterkølet de brygger direkte fra sitt eget bryggeri. Selv om dette vil utgjøre kun en liten del av bryggeriets totale produksjon, så vil det gi produsenten mulighet til å beholde større deler av verdiskapingen selv.

Med det beinharde presset på marginer som er i dag, kan det bidra til å sikre det store mangfoldet av bryggerier og den næringsvirksomheten de representerer i hele landet vårt. Bransjen ønsker samtidig å verne om Vinmonopolet som alkoholpolitisk instrument og en viktig salgskanal for bransjen.

Det har jevnlig blitt hevdet at EØS-regler står i veien for å endre loven slik at bryggeriene kan selge sterkøl. Noen har også uttrykt frykt for at en lovendring kan svekke Vinmonopolet.

Bryggeri- og drikkevareforeningen har stilt seg undrende til dette. EU-landet Finland åpnet for noen år siden for direktesalg av sterkøl fra små bryggerier, med EU-systemets velsignelse. Vi har spurt; Hvis ett EU-land med polordning kan tillate dette må vel det samme gjelde i andre land i samme situasjon?

Advokatfirmaet Kluge har nå utredet disse spørsmålene på oppdrag fra Bryggeri- og drikkevareforeningen. De konkluderer med at

  • EØS-avtalen gir et større handlingsrom for endringer i dagens alkohollovgivning enn det som tidligere er lagt til grunn.
  • Gitt noen forutsetninger mener juristene at EØS-avtalen ikke er til hinder for en endring av alkoholloven for å gi ølprodusenter bevilling til å selge sterkøl.
  • Det er lite sannsynlig at en lovendring vil påvirke Vinmonopolets stilling etter EØS-retten.

Det er advokatene Bjørnar Alterskjær og Arne T. Andreassen som har gjennomført utredningen. Begge har arbeidet i EFTAs overvåkningsorgan («ESA») i Brussel. Andersen var mens han jobbet i ESA ansvarlig for ESAs saker på alkoholområdet og var ESAs prosessfullmektig i flere saker vedrørende norsk og nordisk alkoholpolitikk både i EFTA-domstolen og i EU-domstolen.

Utredningen peker på noen sentrale forutsetninger for en lovendring – først og fremst at detaljistbevillingen for sterkølprodusenter er begrenset:

  • Produsentene kan kun selge egenprodusert øl.
  • Ølutsalget må skje fysisk på produksjonsstedet, i eller like ved bryggeriet.
  • Det kan knyttes en kvantitativ begrensning til salet, for eksempel et maksimalt årlig salg gjennom denne kanalen på 15 000 liter per bryggeri.
  • En forutsetning for ordningen er ellers at Vinmonopolet fortsatt kan selge sterkøl i sine butikker, og at lovendringen ikke berører polets salgsbevilling.

Med tanke på den politiske risikoen fastslår utredningen at hvis ordningen mot formodning likevel skulle være i strid med EØS-retten, så er den sannsynlige konsekvensen så enkel som at Norge må reversere endringen – altså gå tilbake til dagens lovverk.

Her kan du laste ned og lese utredningen i sin helhet (PDF, 442KB).

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 10. mai 2021)