Grensehandelen
Høye avgifter på norsk drikke gjør at mange handler i Sverige, og at Norge taper arbeidsplasser og verdiskaping.
Dette er saken
Når folk drar over grensen for å handle, så fører det til mindre produksjon og handel i Norge. Landet vårt mister arbeidsplasser, verdiskaping og investeringer - og staten går glipp av skatte- og avgiftsinntekter.
Ingen tror eller ønsker at man kan stoppe grensehandelen fullstendig. Men grensehandelen til nabolandene våre har vokst over tid og er nå unaturlig høy - drevet opp av høye norske avgifter.
Stengingen av grensen under koronapandemien førte til en enorm salgsvekst i norsk dagligvare: I koronaperioden ble det per mars 2021 solgt 12 % mer øl og 25 % mer brus enn forrige 12-måneders periode. Dette er skyhøye tall, langt over hva noen har trodd på forhånd.
Det høye, norske avgiftsnivået gjør det umulig for norske produsenter å konkurrere med svenske priser. Vi har Europas høyeste alkoholavgift på øl. De svenske ølavgiftene er under halvparten av de norske, mens de danske er under en sjettedel. Avgiftene på brus i Norge er 4 ganger høyere enn i Sverige, selv etter de veldig positive avgiftskuttene i juli 2021.
For øl er utsalgsprisen i Sverige ofte lavere enn avgiftene i Norge alene: I Norge er nesten 19 kroner av prisen på en vanlig pils rene avgifter.
Grensehandel er ingen naturlov. Stortinget burde lære av danske politikere. De har redusert den danske handelslekkasjen mot Tyskland kraftig blant annet ved å senke særavgifter på typiske lokkevarer.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
De norske avgiftene på drikkevarer må senkes slik at vi reduserer grensehandelen. Vi må lære av Danmark, som halverte sin grensehandel mot Tyskland etter å ha kuttet danske avgifter på blant annet øl og brus. Myndighetene må sørge for bedre og mer detaljerte data om grensehandelen og hva som driver den, og Stortinget bør samle seg om en helhetlig og langsiktig pakke av tiltak for å hente produksjon og handel hjem til Norge.
Fakta om saken
Svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol, og svensk sukker er ikke sunnere enn norsk sukker. Når folk drar over grensen for å handle, fyller de handlevognen og bagasjerommet. Denne hamstringen fører sannsynligvis til usunt overforbruk.
Det er heller ingen naturlov at avgiftskutt fører til høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark har gått ned til tross for at de kuttet avgiftene for å dempe grensehandelen mot Tyskland. Brusforbruket holdt seg stabilt tross lettelser og senere fjerning av avgift på brus. Derimot ble grensehandelen halvert.
- Da SSB undersøkte grensehandlelen fant de at "Litt over halvparten [av handlebeløpet] ble brukt på varer som ofte blir omtalt som «høyt avgiftsbelagte» i Norge".
- En svensk undersøkelse fastslo også at "Prisskillnaderna mellan Sverige och Norge har flera orsaker. En stark norsk valuta har en viss betydelse, men viktigare är att Norge har höga skatter på varor som anses vara ohälsosamma."
- Avgiften på brus i Norge ble økt med 42% over natten i 2018. Da SSB undersøkte i 2019 fant at brus alene stod for nesten 11 prosent av all grensehandel - en betydelig økning fra 2010 da brus og mineralvann kun utgjorde 5,6 prosent av det samlede varekjøpet.
- Andelen svenske bokser levert til det norske pantesystemet vokste med 9,86% etter avgiftsøkningen på brus. For første gang i historien ble det levert flere svenske brus- enn ølbokser.
Halveringen av grensehandelen mot Tyskland har ført til økt produksjon og handel, høyere verdiskaping og flere sysselsatte i Dansk næringsliv.