Avgifter
De norske særavgiftene på øl og brus er mye høyere enn i nabolandene. Det driver opp grensehandelen.
Dette er saken
Ingen land i Europa er i nærheten av de norske ølavgiftene. De svenske ølavgiftene er under halvparten av de norske, mens de danske er under en sjettedel.
I Norge er mer enn 17 kroner av prisen på en vanlig pils på butikken rene avgifter. Du betaler mindre for en halvliter Norrlands guld på systembolaget i Sverige (med alt inkludert) enn du betaler avgiften alene i Norge.
I Polen, Latvia og Litauen er avgiftene svært lave. Det gjør ølsmugling til lukrativ business for organiserte kriminelle nettverk.
De færreste land i verden har egne avgifter for brus. Inntil nylig har Norge til gjengjeld hatt noen av verdens høyeste. Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfattet brus med og uten sukker, vann med smak og energidrikker. Et kraftig avgiftshopp i 2018 bidro til å drive opp grensehandelen: Da SSB undersøkte i 2019 fant de at brus da alene stod for nesten 11 prosent av all grensehandel - en betydelig økning fra 2010 da brus og mineralvann kun utgjorde 5,6 prosent av det samlede varekjøpet.
For å demme opp for grensehandelen ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer fjernet fra 1. juli 2021. Men fortsatt er norske avgifter på brus fire ganger høyere enn i Sverige.
Her kan du lese mer om grensehandelen.
Bryggeri- og drikkevareforeningen mener:
Dagens høye norske særavgifter har ført til historisk stor grensehandel, og at Norge taper både arbeidsplasser, verdiskaping, investeringer og skatte- og avgiftsinntekter. Når de norske avgiftene alene er høyere enn butikkprisen i Sverige sier det seg selv at det blir umulig å konkurrere mot svenske priser. For å redusere grensehandelen må det norske avgiftsnivået harmoniseres ned mot svensk nivå.
Fakta om saken
Avgifter kan spille en rolle for å begrense usunt forbruk. Derfor ønsker vi for eksempel ikke å fjerne alkoholavgiften helt. Den unormalt høye grensehandelen og ikke minst de enorme salgsøkningene da grensen stengte under pandemien kan likevel tyde på at avgiftene kan ha nådd et metningspunkt med tanke på å bremse forbruk og at avgiftsnivået i dag motiverer folk til å dra over grensen.
Svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol, og svensk sukker er ikke sunnere enn norsk sukker. Når folk drar over grensen for å handle, fyller det handlevognen og bagasjerommet. Denne hamstringen fører sannsynligvis til usunt overforbruk.
Det er heller ingen naturlov at avgiftskutt fører til høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark har gått ned til tross for at de kuttet avgiftene for å dempe grensehandelen mot Tyskland. Brusforbruket holdt seg stabilt tross lettelser og senere fjerning av avgift på brus. Derimot ble grensehandelen halvert.