Pantesystemet

Det norske pantesystemet har resultater i verdensklasse. Nå må vi sikre at det overlever møtet med velmente, men misforståtte EU-regler.

Dette er saken

Nordmenn panter mye - faktisk veldig mye. I fjor ble det samlet inn 580 millioner plastflasker og over en milliard bokser gjennom panteautomatene. Samme år nådde vi rekordhøye 93 % panteandel og en innsamlingsgrad på 98 %. Dette er gode tall – faktisk eksepsjonelle: Ingen andre land har like gode resultater som Norge – og det norske folk er altså verdensmestre i panting. Gratulerer!

Mange har hørt at pantesystemet har gode resultater. Men visste du at verdens beste pantesystem ikke er lagd av politikerne eller av staten? Den jobben er det vi i næringslivet som har gjort. Politikken har bidratt med en enkel og overordnet forskrift, og et økonomisk insentiv i miljøavgiften: Jo mer pant som samles inn, jo mindre betaler næringen i avgift.

Langt tilbake var forsøpling fra drikkevareemballasje i ferd med å bli et problem. Da brettet vi opp ermene og ble enige om at dette skulle vi fikse. Produsentene og handelen gikk sammen om å lage det som nå er kjent som panteordningen. Fortsatt er det slik at det er vi som produserer og selger drikkevarer som eier Infinitum, selskapet som driver pantesystemet i Norge. Det systemet er så bra at flere titalls land har besøkte oss de siste årene for å lære mer om hvordan vi skaper så gode resultater.

PPWR: Baklengs inn i fremtiden?

Pantesystemet utfordres nå av nye regler fra EU. Emballasjeforordningen (PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation) er EUs nye regelverk for emballasje og emballasjeavfall. De beste intensjoner ligger bak reglene, og mange av tiltakene som innføres er veldig bra.

Når det gjelder drikkevareemballasje, risikerer vi derimot at Norge blir satt 15 år tilbake i tid.

I forordningen stille EU krav om at minst 10 prosent av drikkevareemballasjen skal være ombrukbar innen 2030, og 40 prosent innen 2040. “Ombrukbar” betyr i denne sammenhengen tykke flasker som skal samles inn, sorteres, vaskes og brukes om igjen.

Ombruk kan høres bra ut, men sammenlignet med dagens pantesystem vil en slik omlegging medføre mer transport, økte klimagassutslipp og mer plastbruk. I tillegg ville produsentene brukt mer vann og vaskekjemikalier.

Norge gikk for ca 15 år siden bort fra vaskeflasker, og over til dagens system der vi resirkulerer alle flasker og bokser som pantes.

Faglige studier underbygger at det vil være bedre for miljøet å videreutvikle pantesystemet enn å gå tilbake til å kjøre tomflasker til og fra vaske- og sorteringsanlegg.

Før påsken i 2026 annonserte regjeringen at den vil gi unntak fra ombrukskravene for drikkevareemballasje i Norge, i første omgang frem til 2035.

Det er svært positivt at regjeringen vil bruke det handlingsrommet som finnes. Det er likevel krevende at slike unntak kun kan gis for 5 år av gangen, basert på usikre kriterier. Bransjen jobber derfor for at EU-kommisjonen skal innføre nye og mer permanente unntaksordninger.