Dette er saken

Nordmenn panter mye - faktisk veldig mye. I fjor ble det samlet inn 585 millioner plastflasker og 801 millioner bokser gjennom panteautomatene. Samme år nådde vi rekordhøye 92 % panteandel og en innsamlingsgrad på 98 %. Dette er gode tall – faktisk eksepsjonelle: Ingen andre land har like gode resultater som Norge – og det norske folk er altså verdensmestre i panting. Gratulerer!

Mange har hørt at pantesystemet har gode resultater. Men visste du at verdens beste pantesystem ikke er lagd av politikerne eller av staten? Den jobben er det vi i næringslivet som har gjort. Politikken har bidratt med en enkel og overordnet forskrift, og et økonomisk insentiv i miljøavgiften: Jo mer pant som samles inn, jo mindre betaler næringen i avgift. 

Langt tilbake var forsøpling fra drikkevareemballasje i ferd med å bli et problem. Da brettet vi opp ermene og ble enige om at dette skulle vi fikse. Produsentene og handelen gikk sammen om å lage det som nå er kjent som panteordningen. Fortsatt er det slik at det er vi som produserer og selger drikkevarer som eier Infinitum, selskapet som driver pantesystemet i Norge. Det systemet er så bra at flere titalls land har besøkte oss de siste årene for å lære mer om hvordan vi skaper så gode resultater.

Verdens beste pantesystem må bli enda bedre

Selv med en rekordhøy panteandel på 92 prosent er vi ikke i mål. Vi skal nå 100 prosent. Men bærekraft på emballasjeområdet handler ikke bare om å samle inn og unngå forsøpling. Det handler også om resirkulering av materialer - gjenbruk av råstoffet.

Drikkevarebransjen jobber for å øke bruken av resirkulert plast i brus- og vannflaskene. Det sparer miljøet for mye. Problemet er at det i dag er billigere å lage nye flasker av olje enn å bruke resirkulert plast som materiale. Problemet forsterkes nå som oljeprisen er lav. Løsningen på dette er enkel: Vi bør bruke erfaringene fra pantesystemet og lage en ny ordning som belønner produsentene økonomisk dersom de bruker resirkulert råstoff.

Dagens grunnavgift for drikkevareemballasje har ingen miljøbegrunnelse lenger, det er en ren inntektskilde for staten. Vi mener grunnavgiften bør endres til en materialavgift som reduseres proporsjonalt med innhold av resirkulert råstoff. Da vil politikken motivere markedet slik at vi oppnår mer materialgjenvinning. Resultatet vil være at resirkulert plast fra pantesystemet blir brukt til nye flasker i Norge, og ikke eksporteres til andre markeder.

Forslaget er beskrevet mer detaljert i dette notatet (PDF, 3MB) (opprinnelig skrevet som et vedlegg til høring om endring av avfallsforskriften, april 2021).

Her kan du se et innlegg vi holdt om saken i høring i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget oktober 2019.

Miljøstiftelsen Zero argumenterer for materialavgift i denne kronikken.