- De 11 milliardene som nordmenn legger igjen over grensen, kunne bidratt til å skape arbeidsplasser og verdiskaping her hjemme, sier Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Høye avgifter gir handelslekkasje
De høye, særnorske avgiftene på mat og drikke fører til at flere nordmenn velger å handle i svenske butikker i stedet for norske. Dette rammer norske arbeidsplasser, særlig i butikkene langs grensen, men også norske mat- og drikkevareprodusenter.

Årsaken til at mange velger å legge handleturen til Sverige er enkel: Det er penger å spare på mat og drikke. Det særnorske avgiftsnivået gjør det lønnsomt å krysse grensen.

«Folkøl» koster mer i avgifter enn i varekost
- For å ta et eksempel fra vår bransje: En boks med vanlig pils innebærer om lag 19 kroner i emballasjeavgift, alkoholavgift og merverdiavgift for norske forbrukere. Det er mer i avgift enn du betaler for den samme varen i svenske butikker, understreker Fuglum og minner om at det svenske avgiftsnivået er mer enn 50% lavere enn i Norge.

- Når renten er høy, strømregningen dyr og prisene stiger, er det forståelig at folk velger å handle i Sverige.

Politisk bestemt konkurranseulempe
- Avgiftsnivået vedtas av politikerne. Ved å ha høyere avgifter enn i Sverige, skaper man bevisst en konkurranseulempe for norsk handel og industri. Dette er noe vår nye finansminister, Jens Stoltenberg, må ta tak i. Å fortsette som nå er å kaste penger over grensen, sier Fuglum.

Innfør en «Harryregel»
Dagens avgiftsnivå på mat og drikke gjør mest skade i en tid hvor vi trenger økt verdiskaping i Norge. I tillegg slår høye avgifter skjevt ut: De med lav inntekt blir hardest rammet.

Jonas Gahr Støre sa for tre år siden at "Vi må finne en balanse der særavgiftene på såkalte grensehandelsutsatte varer ikke gjør det for fristende å dra på handletur over grensa" (NNNs landsmøte desember 2021)

- Vi har et gratis tips til den nye finansministeren, handlingsreglens far: Innfør en «Harryregel» der norsk avgiftsnivå på mat og drikke tilpasses det svensks nivået. Det vil gi vekst både i varehandelen og mat- og drikkeindustrien, sier Fuglum.

Helseargumentet slår feil
Et vanlig argument for høye avgifter er et ønske om å påvirke folks helsevalg. Men med nesten 50 prosent av befolkningen boende mindre enn to og en halv time fra svenskegrensen, fungerer ikke avgiftene etter hensikten. 

Folk reiser heller til Sverige og grensehandler disse varene. Og når de først gjør det, viser undersøkelser at, de kjøper mer salt, søtt, fett og usunne produkter, enn de ville gjort i Norge. Dermed fører høye avgifter til valg som er stikk i strid med myndighetenes egne kostholdsråd.

Rammer lavinntektsgrupper
For lavinntektsgrupper som eldre, enslige og barnefamilier, blir situasjonen ekstra vanskelig når avgiftene på nødvendige mat- og drikkevarer er høye. Det gir dem et større insentiv til å legge handleturen til Sverige, noe som rammer norsk verdiskaping, men som også øker risiko for sosial ulikhet gjennom mindre sunne kostholdsvalg i disse gruppene.

Kontakt:
Erlend Vagnild Fuglum, Bryggeri- og drikkevareforeningen
erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no / Telefon 40215198